Der var det et lyskryss. "Huff, nå blir jeg oppholdt," tenkte mannen. Dette kommer til å ta altfor lang tid. Det var rød mann ennå. Og slik var det - lenge. Så fant han ut hva som var grunnen til den lange ventetiden. Det var nemlig en knapp som han måtte trykke på. "Hummzi dummzi," sa mannen, og knuget den blodige nesen mot knappen.
Da endelig den grønne mannen kom, begynte han å trippe over fotgjengerovergangen . Det gikk smått, for han snublet i nesten hvert eneste skritt, og lagde blodflekk er på de hvite stripene.
Han kikket fort på håndleddet. Halv to allerede! Han kom til å komme for sent. Helt sikkert. Kanskje han kunne ta buss? Taxi? Haike? Han måtte le av det der siste. Det sømmet seg ikke for en mann i hans stilling. Han speidet omkring etter bussskilt eller taxistasjoner. Auååå! Der snublet han igjen.
Ti over halv to. Han kom aldri til å rekke det. Han spurtet så fort han kunne nedover gatene. Men nå snublet han enda hardere. Nesen hans hovnet opp og ble stor og rød. Tannlegen måtte være et sted i nærheten, men tiden begynte å bli knapp... Han skulle være der klokka to.
Der var det. Et hvit neonreklame med bilde av en jeksel og påskriften "Tannlege Vold". Han var framme! Endelig! Han tok et skritt fram og ramlet ned i et kumlokk.
-Næmmen, hei!! strålte tannlege Vold
mens han fanget opp mannen i hendene. "Så, du fant kontoret
mitt likevel?" Han satte ned mannen så han fikk
børstet av seg støvet og skitten.
-Vi flyttet ned hit i dag, og så hadde
assistenten min glemt å sette opp skiltet. Vi trodde ikke noen
kom til å finne veien. Tannlegen viftet med en papplate med en
pekefinger som pekte nedover.
-Men, men. Vi får se til å
undersøke tennene dine, da.
Mannen satte seg ned i stolen på tannlege Volds underjordiske
tannklinikk.
-Gap opp, sa Vold med en autoritær stemme.
Mannen adlød. Tannlege Vold slurpet tennene rene med
spyttsugeren og begynte å pirke.
-Auda. Dette ser ikke særlig bra ut.
I det samme sprakk 11 av tennene i overkjeven.
-Du har visst drukket for mye Cola, ser det ut
til..
Bare fire av tennene var igjen etter undersøkelsen. Mannen skulle komme tilbake tre dager senere for å få trukket tennene, og laget gebiss. Molefonken gikk han gatelangs hjemover, uten tenner. Hvordan skulle han noensinne få spist appelsiner igjen? Cornflakes? Knekk? Og rabarbra! Herlig, duggfrisk rabarbra fra hagen! Alt var bare elendighet.
Dette kunne han ha unngått hvis han hadde pusset tennene og knyttet skolissene!